Pulsklokke – motivasjonsfaktor og veileder.

Pulsklokke – viktig for å komme seg i form, eller er det et liksombehov smuglet inn under huden på den vestlige manns gadgettilbøyelighet? Uavhengig av hvilke kondisjonsforum man besøker for å tilegne seg kunnskap så finner man velmenende ytrere for begge synspunkter. Noen mener Rocky-style er veien til Rom, mens andre mener at Drago, tross tap i selve kampen, hadde en del fornuftige elementer i sin trening.

For mitt vedkommende ble dragningen mot batteridrevne treningsdingser som kan kobles til PC for sterk, og for et par måneder siden røyk mitt velbrukte mesterkort (mastercard for den uinnvidde) på nok en smell – denne gang i form av en Polar Rs800CX med tilhørende GPS.

Etter å ha lest meg litt opp på pulssoner og hvordan drive hvor mye av hvilken type trening i de ulike av disse sonene, så var innstillinger og tekniske spesifikasjoner på plass i armbåndsuret (som faktisk også viser hvor mye klokken er om du spør den pent).

Jeg har utvilsomt hatt god effekt av å trene etter puls. Ikke minst fordi jeg ikke lenger avslutter hver økt bøyd over grøftegjerdet med halve magen på vei ut av ansiktet. Slike økter er ikke bare for tunge for kroppen, de er ekstremt vanskelige å motivere seg til. Min pre-pulsklokke-trening bestod derfor gjerne av få, men altfor harde treningsrunder. Punkt én på listen over personlige erfaringer er derfor at hver økt har blitt mye mer behagelig. Noen er fortsatt såpass tunge at jeg ser både draugen og hans skumlere slektninger, men jevnt over er treningen nå mer behagelig. Og, overraskende nok for meg, så er treningen også mer effektiv. Jeg sitter igjen med bedre effekt fra mindre innsats – en kombinasjon som er meget tiltalende i min verden.

Punkt to er av mer triviell art – men ikke mindre morsom av den grunn. Å avslutte en løpetur med et par skjermbilder som fortløpende viser deg hvor langt du har løpt, hvor lang tid du brukte, hvilken pulsfrekvens du til enhver tid har presset hjertet til å prestere, et cetera, er overraskende underholdende. Jeg går ikke distansen helt ut og legger inn dagens temperaturer, timer søvn foregående natt, månefase og skjeggvekst, men alt dette kan selvfølgelig tas med om man anser det som viktig. Det jeg derimot gjør er å se hvordan dagens økt var kontra tidligere, sammenlignbare økter – har jeg brukt litt mindre tid, eller kanskje jeg klarte løypa på samme tid, men med lavere snittpuls? Alt trivialiteter, men morsomt å følge med på, og ikke minst: nok til å løfte rompa ut av sofaen litt hyppigere enn om jeg løp kun som Rocky.

Legger med et par skjermdumper fra en meget trivelig tur sammen med Petter El Fakiri for noen dager siden. En tur som både er et eksempel på bruk av pulsklokke med diverse funksjoner, og et eksempel på hvor galt det kan bære avsted når to menn med middagshøyden som fjerne minner fyrer hverandre opp til å dra treningen altfor langt i forhold til egen kapasitet (punkt én krever altså en viss selvjustis).

Til slutt: Jeg har overhodet ikke noen preferanser i retning av hvilken pulsklokke man bør bruke. Min utvalgte ble det pga tilfeldigheter og utvalg i butikken jeg var. Den har ikke vært feilfri, og en del av problemene jeg har opplevd kan faktisk tilskrives klokken, ikke brukeren. Allikevel har den fungert godt nok til at jeg nå trener mer og bedre enn for knappe to måneder siden.

RS800CX løypekart

Google Earth med løypa vi la bak oss

Polar RS800CX pulsgraf

Puls og fart mens vi løp – eksakte tall er med hensikt utelatt (stoltheten påførte en viss sensur)

04.07.2010 Post Under trening

Leave a Reply